Gå til hovedinnholdet Gå til menyen

Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)

Alvorlig kombinert immunsvikt er en primær immunsviktlidelse som resulterer i lave nivåer av antistoffer (immunoglobuliner) og lave eller ingen T-celler (lymfocytter).

Alvorlig kombinert immunsvikt er en alvorlig og potensielt dødelig immunsvikt. Det er en tilstand tilstede allerede ved fødselen og kan være forårsaket av mutasjoner i mange forskjellige gener. Alle former er arvelige.

Den vanligste formen skyldes en mutasjon i et gen på X (kjønns) kromosomet (kalt en X-koblet lidelse) og forekommer nesten utelukkende hos gutter. En annen form er vanligvis arvet som en autosomal (ikke kjønnsbundet) recessiv lidelse. Det vil si at det kreves to muterte gener for lidelsen, ett fra hver forelder.

En annen form for lidelsen skyldes en mangel på enzymet adenosindeaminase. Dette enzymet bryter ned et stoff som blir giftig i høye konsentrasjoner i hvite blodceller. Hvis det ikke er nok av adenosindeaminase enzymet, bygges det giftige stoffet seg opp og dreper de hvite blodcellene. Dermed er det færre hvite blodlegemer for å bekjempe infeksjon.

Fordi det ikke finnes T-celler og fordi B-celler ikke kan produsere antistoffer (immunoglobuliner) uten hjelp fra T-celler, så blir immunglobulinnivåene lave. Dessuten fungerer ikke naturlige dreperceller (NK-celler) normalt. Naturlige drepeceller er en type hvite blodceller som gjenkjenner og dreper unormale celler (som celler infisert av virus og kreftceller).

Hos personer med alvorlig kombinert immunsvikt gir immunsystemet praktisk talt ingen beskyttelse mot bakterier, virus og sopp. Resultatet blir da ofte gjentatte og vedvarende infeksjoner.

Symptomer

De fleste spedbarn med alvorlig kombinert immunsvikt utvikler lungebetennelse, vedvarende virusinfeksjoner, hudutslett, soppinfeksjoner i munnen og diaré, vanligvis ved 6 måneders alder. Mer alvorlige infeksjoner, inkludert Pneumocystis jirovecii lungebetennelse, kan også utvikle seg. Som et resultat av infeksjonene vokser og utvikler spedbarn med alvorlig kombinert immunsvikt seg ofte ikke normalt.

Alle spedbarn med alvorlig kombinert immunsvikt har en alvorlig underutviklet skjoldbruskkjertel (thymuskjertel).

Diagnostikk

I Norge screenes alle nyfødte for alvorlig kombinert immunsvikt med en blodprøve som avgjør om de har unormale eller for få T-celler - kalt T-cellereseptoreksisjonssirkel-testen (TREC). Å identifisere spedbarn med denne lidelsen tidlig kan bidra til å forhindre deres død i ung alder.

Ikke alle varianter av alvorlig kombinert immunsvikt slår ut på screening test hos nyfødte og kan derfor glippe ved screening. alvorlig kombinert immunsvikt som ikke slår ut på screening har debut senere ofte mellom 6-18 måneders alder og viser seg som nedsatt trivsel med dårlig vektoppgang og residiverende bronkiolitt (luftveisinfeksjon), diare-tilstander og alvorlige infeksjoner. Laboritoriprøver til personer med alvorlig kombinert immunsvikt viser ofte agammaglobulinemi (få eller ingen antistoffer) og lymfopeni (få lymfocytter) med lave verdier av T- og B-lymfocytter og NK-celler.

Leger kan bruke genetiske tester for å identifisere den spesifikke mutasjonen som forårsaker lidelsen og dermed bidra til å bestemme hvor alvorlig lidelsen er og hva prognosen er.

Behandling

Personer med alvorlig kombinert immunsvikt holdes ofte i omvendt isolasjon som er et beskyttet miljø for å forhindre eksponering for mulige infeksjoner. Tidligere ble barn med denne lidelsen holdt i streng isolasjon, noen ganger i et plasttelt, noe som førte til at SCID ble kalt bobleguttsyndrom.

Behandling med antibiotika og immunglobulin (antistoffer hentet fra blodet til personer med normalt immunsystem) bidrar til å forhindre infeksjoner, men kurerer ikke lidelsen.

Den eneste effektive behandlingen er transplantasjon av stamceller (for eksempel fra et upåvirket søsken med samme vevstype).

Hvis adenosindeaminase er mangelfull og transplantasjon ikke er mulig, kan erstatning av dette enzymet, gitt ved injeksjon, være delvis effektiv.

Genterapi kan være effektiv, avhengig av hvilken form for alvorlig kombinert immunsvikt som er tilstede. En typer genterapi består i å fjerne noen hvite blodceller fra spedbarnets benmarg, sette inn et normalt gen i cellene og returnere cellene til spedbarnet. Imidlertid kan denne terapien ikke brukes til å behandle den X-koblede formen for alvorlig kombinert immunsvikt fordi leukemi er en risiko etter slike behandlinger.