CVID

CVID er den mest alminnelige typen primær immunsvikt. Navnet kommer av at graden av immunsvikt varierer. Den rammer flere immunglobulinklasser og gir hypogammaglobulinemi. (Hypo- betyr lite/lavt.) Noen har lite IgG, andre har både lite IgG og IgA, andre igjen har lave verdier av IgG, IgA og IgM og noen har svikt i T-cellefunksjonen i tillegg. Dette gjør at symptomene varierer sterkt fra person til person. Fremtidig forskning vil vise om det egentlig dreier seg om flere typer sykdommer.

Variabel immunsvikt kan debutere når som helst i livet, men betegnelsen benyttes vanligvis ikke før pasienten er to år gammel.
Ved CVID er funksjonen av de antistoffproduserende plasmacellene nedsatt. Dette fører til lave verdier av nesten alle antistoffer og dermed øker risikoen for bakterieinfeksjoner. En del personer med CVID har også dårlig fungerende T-lymfocytter og er derfor også mer mottagelige for virusinfeksjoner og andre spesielle infek- sjoner. Hvor alvorlig sykdommen er varierer og avhenger av hvor stor del av immunforsvaret som er svekket. De mest kjente symptomene på variabel immunsvikt er stadig tilbakevendende infeksjoner som er vanskelige å behandle.

Autoimmune sykdommer, der immunforsvaret angriper kroppens egne celler, er langt mer vanlige ved CVID enn i den øvrige befolkningen. Eksempler på autoimmune sykdommer er leddgikt, struma, diabetes, hemolytisk anemi, lupus og cøliaki. Det er også økt forekomst av kreft sammenliknet med normalbefolkningen. Dette er en av grunnene til at pasientene bør være under regelmessig oppfølging og kontroll av spesialister i helsevesenet. Ettersom CVID utvikles i alle aldre og symptomene er vanskelige å tolke, kan det ta flere år før en person får riktig diagnose. Den syke kan ha kroniske lungeskader allerede når diagnosen stilles.

Årsak og forekomst

Årsaken til variabel immunsvikt er ukjent. Det er trolig arvelige faktorer, men noe klart mønster i arvegangen er ikke kjent. Den eksakte fore- komsten av CVID er usikker, spesielt fordi det er vanskelig å stille diagnosen. I 2001 var det registrert om lag 110 personer med CVID i Norge. Sykdommen er like utbredt blant kvinner og menn.

Behandling

CVID behandles med tilførsel av immunglo- buliner. Samtidig behandles symptomer som oppstår.

Merknad: Denne siden inneholder generell medisinsk informasjon som ikke kan brukes i ethvert enkelt tilfelle. Medisinsk kunnskap og praksis kan endre seg raskt. Derfor bør denne siden ikke brukes som en erstatning for profesjonell medisinsk hjelp.