Vaksiner
Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdom. Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe, deler av en mikrobe eller noe som ligner mikroben. Når virkestoffene i vaksinene møter kroppens immunforsvar dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ekte mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben vil immunsystemet gi en raskere og bedre immunrespons og kan forhindre sykdom/alvorlig sykdom. Dette kalles immunitet ved vaksinasjon.
Generelt om vaksiner
Vaksiner kan inndeles i tre hovedgrupper etter hvilken type aktive virkestoffene de inneholder:
- Levende, svekkede bakterier eller virus
- Ikke-levende bakterier eller virus
- Biter av bakterier eller virus (ikke-levende)
En god vaksine skal gi tilstrekkelig og langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Antall doser som trengs for å oppnå dette varierer fra vaksine til vaksine. Alle barn i Norge tilbys en grunnleggende beskyttelse mot noen alvorlige infeksjoner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
For noen av disse vaksinene er det behov for oppfriskningsdoser senere i livet for å opprettholde beskyttelsen. Dette gjelder bl.a. vaksiner mot stivkrampe, difteri, polio og kikhoste. For personer i risikogrupper kan noen vaksiner være spesielt anbefalt. Ved reise kan det også være aktuelt med vaksinasjon.
For en oversikt over hvilke vaksiner som anbefales til grunnimmunisering i Barnevaksinasjonsprogrammet og til risikogrupper, se Barnevaksinasjonsprogrammet - FHI - Folkehelseinstituttet
Det er viktig at barn og unge får vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet.
Vaksiner ved primær immunsvikt
Inaktiverte (ikke-levende) vaksiner kan brukes ved alle typer immunsvikt. Grad av beskyttelse vil variere hos den enkelte, men man får en viss beskyttelse via andre deler av immunsystemet enn antistoffene og det er derfor viktig å vaksinere selv ved antistoffsvikt. Bruk av levende vaksiner frarådes for mange pasienter med immunsvikt, men kan benyttes til noen undergrupper. Bruk av levende vaksiner til disse kan vurderes av pasientens behandlende lege eller kompetent fagperson, der risiko for smitte vurderes større enn risiko for uønsket vaksineeffekt.
Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio (DTP-pollo)
Denne kombinasjonsvaksinen består kun av inaktiverte komponenter og kan brukes av alle pasienter med immun- svikt. Grunnvaksinering med tre eller fire doser er en del av Barnevaksinasjonsprogrammet, da som en sekskomponent- vaksine som også inneholder vaksine mot Hib og hepatitt B (alle inaktiverte). I tillegg gis oppfriskningsdoser med lavdose DTP-polio 12. og 10. klassetrinn. For friske voksne anbefales oppfriskningsvaksine med lavdosevaksine DTP. polio omtrent hvert 10. år. For personer med medfødt immunsvikt kan det være aktuelt å vaksinere oftere. Dette må vurderes av behandlende lege ut fra indikasjon.
Levende, svekket poliovaksine som gis oralt (i munnen) er ikke lengre i bruk i Norge, men er i utstrakt bruk på verdensbasis. Den er kontraindisert og skal derfor ikke gis til personer med immunsvikt.
Haemophilus influenzae type b (Hib)
Vaksinen består kun av inaktiverte komponenter og kan brukes av alle pasienter med immunsvikt.
Meslinger, kusma og røde hunder (MMR)
Vaksinen består av levende, svekket virus. Grunnvaksinering med to doser inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet for immunfriske personer. MMR-vaksinen kan ikke brukes av alle med immunsvikt, men den kan gis til pasienter med selektiv IgA-mangel, IgG subklassemangel og X-bundet agammaglobulinemi. For personer med CVID (Vanlig variabel immunsvikt) kan vaksine mot kun meslinger vurderes av pasientens behandlende lege/kompetent fagperson. Siden CVID vanligvis viser seg senere i livet, vil de fleste CVID-pasienter ha fått denne vaksinen gjennom barnevaksinasjons- programmet før sykdommen startet og diagnosen ble stilt.
Humant papillomavirus (HPV)
Vaksinen består av inaktiverte komponenter og kan brukes av alle pasienter med immunsvikt. Vaksinen inngår i Barne- vaksinasjonsprogrammet (for jenter fra årskull 1997 og for gutter fra årskull 2006). Det har i tillegg vært et gratis tilbud til unge kvinner født i 1991-1996 i årene 2016-18. Vaksine- ring av voksne består av tre vaksinedoser. Den anbefales til pasienter med immunsvikt fordi enkelte grupper kan ha en høyere risiko for komplikasjoner av HPV-infeksjon, i form av celleforandringer og HPV-relatert kreft.
Rotavirus
Rotavirusvaksine er en drikkevaksine som består av levende, svekkede virus og er kontraindisert for pasienter med kjent immunsvikt. Den skal kun gis til barn i farste levemåneder (anbefalt alder 6 og 12 uker, og aldri etter 16 ukers alder). Barn av voksne immunsviktpasienter kan få rotavirusvaksine så lenge barnet selv er friskt, men det anbefales god håndhygiene ved bleieskift første uken etter at barnet er vaksinert.
Influensavaksine
Pasienter med immunsvikt anbefales å la seg vaksinere for hver influensasesong, det vil si hver høst. Til pasienter med immunsvikt anbefales bare den inaktiverte injeksjonsvaksi nen som gis med sprøyte. Også nærkontakter av pasienter med immunsvikt anbefales influensavaksine hver sesong.
Vaksine mot pneumokokksykdom
Det finnes to typer vaksine mot pneumokokksykdom. Begge består kun av inaktiverte komponenter. Den ene vaksinen inngår i Barnevaksinasjonsprogrammet, og grunnvaksinering består av tre vaksinedoser. Den andre vaksinen gis kun til pasienter i risikogrupper. Begge vaksinene anbefales ved immunsvikt fordi de påvirker immunsystemet på forskjellige måter.
Vaksine mot meningokokksykdom
Det finnes ulike vaksiner mot meningokokksykdom og alle er inaktiverte. Vaksinene beskytter mot ulike typer meningokokker. Enkelte pasienter med immunsvikt vil spesielt bli anbefalt disse vaksinene. Vaksinene kan benyttes av alle pasienter med immunsvikt.
Vaksine mot vannkopper (varicella)
Vaksinen består av levende, svekket varicellavirus. Vaksinen er kontraindisert ved CVID. Den kan vurderes av kompetent fagperson for pasienter med selektiv IgA-mangel, IgG-subklassemangel eller X-bundet agammaglobulinemi.
Viruset som forårsaker vannkopper, kan senere i livet bli aktivert på nytt i personer og forårsake helvetesild (herpes zoster). Pasienter med immunsvikt er utsatt for å få mer komplisert sykdom dersom de får helvetesild. Det er kommet to vaksiner mot helvetesild. Den ene er en levende, svekket vaksine og er kontraindisert til pasienter med immunsvikt. Den andre vaksinen er ikke levende, og kan benyttes av pasienter med immunsvikt.
Tuberkulose (BCG)
Vaksinen består av levende, svekket bakterie. Den er kontraindisert ved all immunsvikt, men kan likevel vurderes for pasienter med selektiv IgA- eller IgG-subklassemangel som antas å ha spesielt behov. for den etter vurdering av pasientens behandlende lege/kompetent fagperson. Vaksinen tilbys i Barnevaksinasjonsprogrammet til barn med foreldre fra land der tuberkulose ofte forekommer, og én dose gis ved 6-ukersalder. Vaksinen er ikke anbefalt for noen over 35 års alder.
Hepatitt A
Vaksinen består av kun inaktiverte komponenter. Den kan gis fra alder 1 år ved reiser til land hvor hepatitt A forekommer. For pasienter med immunsvikt bør det gis to doser med 6 måneders intervall før reisen for best beskyttelse. Se også nedenfor under «Andre, mulige reisevaksiner».
Hepatitt B
Vaksinen består av kun inaktiverte komponenter. Vaksinen er blitt tilbudt i Barnevaksinasjonsprogrammet fra 2017. Vaksinen anbefales til voksne personer med immunsvikt som har behov for den.
COVID-19
Per januar 2023 er det i Norge kun tilgjengelig mRNA-vaksine mot COVID-19. Denne er inaktivert og kan benyttes av personer med immunsvikt fra 5-årsalder. Personer med immunsvikt anbefales flere doser enn immunfriske. Se fhi.no for oppdatert informasjon om COVID-19 vaksinering.
Andre, mulige reisevaksiner
Gulfeber
Gulefebervaksinen er en levende, svekket vaksine som gjør den kontraindisert ved immunsvikt.
Hepatitt A
Se ovenfor. Om man ikke får tatt to vaksinedoser før avreise, kan det vurderes å gi gammaglobulin, som settes intramuskulært.
Japansk encefalitt
Dette er en inaktivert virus vaksine som kan brukes av alle med immunsvikt.
Kolera
Koleravaksinen er basert på en inaktivert bakterie og kan brukes av alle med immunsvikt.
Rabies
Vaksinen mot rabies er et inaktivert virus og kan brukes av alle med immunsvikt. Det er veldig viktig å alltid få vaksinering og rabies immunglobulin etter bitt av importerte dyr og dyrebitt i land hvor rabies forekommer.
Skogflättencefalitt
TBE viurs vaksinen er basert på et inaktivert vius og kan brukes av alle med immunsvikt.
Tyfoidfeber
Det finnes 2 typer vaksiner mot tyroidfeber. Den levende, svekkede typen anbefales ikke ved immunsvikt, men den ikke-levende polysakkaridvaksine kan brukes av de med immunsvikt.
