MAT OG IMMUNSVIKT

Det er vanlig med ulike mage- og tarmproblemer ved primære immunsviktsykdommer. Tarmene er kroppens største kontaktflate, og her suges vann og næringsstoffer fra mat og drikke inn i kroppen. Samtidig holdes fremmedstoffer som bakterier og virus ute.

Et sunt kosthold gir de nødvendige næringsstoffene som skal til for normal aktivitet, vekst, utvikling og vedlikehold av kroppen. Et sunt kosthold er viktig for alle, men det er spesielt viktig ved primær immunsvikt for å unngå at mangel på viktige næringsstoffer bidrar til å øke infeksjonsfaren. Mat kan ikke helbrede en primær immunsviktsykdom, men et sunt kosthold er viktig for kroppens motstandskraft og evne til å komme seg etter sykdom. Ved infeksjoner omdannes og forbrukes flere av matens næringsstoffer hurtigere enn når man er frisk. Hvis man samtidig plages av dårlig appetitt, sår i munnen eller diaré kan det bli vanskelig å spise nok og riktig.

Kroppsvekten er det enkleste målet for å vurdere om man får i seg passe mengder energi (kalorier). For lite energi kan bremse barns vekst, og både barn og voksne kan tape vekt. Får kroppen mer energi enn den bruker, fører det til overvekt.

A få syke barn til å spise nok kan være en stor utfordring for foreldre. Barnet har ofte nedsatt appetitt og vil kanskje bare smake på noen få matvarer. Den maten barnet velger er kanskje rik på sukker eller fett, den kan gi barnet verdifull energi, men mangle andre nødvendige næringsstoffer. Selv om barnets appetitt bedres mellom sykdomsperiodene, er ikke det alltid nok til å ta igjen vekst og utvikling for barn med alvorlig immunsvikt.

Noen voksne med immunsvikt har også problemer med å spise nok. Andre sliter med overvekt fordi sykdom begrenser muligheten for fysisk aktivitet. De bør begrense mengden energi fra maten, samtidig som de trenger minst like mye vitaminer og mineraler som andre. Dette kan være en vanskelig kombinasjon.

Vær oppmerksom på at mat og vann, kan være smittekilder, særlig ved utenlandsreiser. Unngå brønnvann. Det står mer om dette under Reisetips - unngå infeksjoner og i Kosthåndboken - Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten PDF-filen nederst på denne siden.

For flere anbefalinger, tips og råd om et sunt kosthold se: Små grep for et sunt kosthold - Helsenorge.

Be om å bli henvist til klinisk ernæringsfysiolog hvis du eller barnet ditt har problemer eller spørsmål om mat og spising.

Tilskudd av vitaminer eller mineraler

Ved infeksjoner og sykdom trenger kroppen ofte mer mineraler og vitaminer. Derfor kan det være lurt for personer med immunsvikt å ta et kosttilskudd med multivitamin og mineraler (sporstoffer). Den angitte dagsdosen er nok. Det finnes en rekke kosttilskudd på markedet som hevder at de kan booste immunforsvarets. Vi har ikke forskning som støtter dette. Vitaminer og mineraler i større doser bør kun brukes etter anvisning fra lege. Jerntilskudd bør ikke brukes uten at en lege godt informert om din immunsvikt har bestemt det.

Kalsium (kalk) er et mineral kroppen trenger mye av. Den beste kilden er melk og ost, som også er viktige kilder til jod i norsk kosthold. Personer som ikke spiser melkeprodukter eller drikker melk bør ta kalsium- og jodtilskudd eller snakke med en klinisk ernæringsfysiolog om alternative matvarer.

Ulike matvarer og fordøyelse

Personer med immunsvikt kan få mage- og tarmplager. Dette kan blant annet skyldes autoimmune tarmsykdommer, infeksjoner eller antibiotikabruk. Dersom du har mage- tarmplager bør du derfor ta dette opp med lege først.

Dersom annen underliggende sykdom er utelukket kan det ved kronisk diaré og antibiotikakurer være nyttig å forsøke kostholdsendringer. Det er viktig at dette gjøres i samråd med ernæringsfysiolog, fordi det sirkulerer masse uheldige råd og kostholdslister i media.

Matens virkning i tarmen er avhengig av konsistens, fibermengder, gassdannende egenskaper og andre irriterende substanser. Visse matvarer har en drivende effekt på tarmen, de gjør avføringen løsere eller øker tarmbevegelsene. Annen mat roer tarmen eller gir fastere avføring. Følsomheten er individuell, og i små mengder eller sammen med annen mat blir virkningen oftest mindre. Hvis man på grunn av mageproblemer unngår visse typer mat, er det viktig å finne ernæringsmessige gode erstatninger. Klinisk ernæringsfysiologer kan hjelpe så man får et godt sammensatt kosthold, samtidig som man unngår så mye plager som mulig.

Eksempler på drivende matvarer:

• Svisker, fiken og annen tørket frukt
• Frisk frukt og bær med sterke syrer
• Fiber som linfre, sesamfrø og kli
• Kaffe og alkohol

Eksempler på stoppende matvarer:

• Blåbærsaft
• Moset eller raspet eple
• Kokt og moset gulrot
• Brød, knekkebrød eller kavring av fint mel